Ingrid i Costa Rica - Hei! Jeg heter Ingrid Hauger og skal reise til Costa Rica som utvekslingsstudent skoleåret 13/14. Opprettet denne bloggen for at familie og venner kan følge med på litt av hva jeg gjør mens jeg er på utveksling!
Forside Add meg

Liten smak av året mitt

Bloggen jeg en gang hadde planer om å være rimelig aktiv på, ble ikke så mye brukt under oppholdet som jeg hadde planer om. Grunnet både dårlig tilgang til internett, men mest av alt - mye latskap.

Nå begynner jeg å nærme meg slutten på oppholdet mitt, og jeg begynner virkelig å kjenne at det ikke er mye tid igjen før jeg befinner meg på norsk jord igjen - etter en 10 måneders lang reise. Minnes på den gangen jeg sto på Gardermoen, trippende klar for å reise fra trygge Norge - uten å ha en liten anelse på hva jeg kastet meg ut på. 

Jeg kan jo starte med å si - Jeg angrer ikke på at jeg dro, MEN oppholdet mitt har slettes ikke vært lett.  Lederen som også er kontaktpersonen min evar en uprofesjonell selvopptatt kvinne, som ikke har tatt særling bra vare på oss studentene som kom for å ha et godt opphold i Costa Rica.  Da problemene med vertsfamilien og kulturen ble for store, mannet jeg meg endelig opp til å ringe henne i håp om å få noe trøst eller oppmuntrende ord. Etter den telefonsamtalen ville jeg aldri ringe henne igjen. De styggeste ord og meninger kom ut av kjeften på denne damen, og hun sa hun helle ville jeg skulle dra hjme om jeg ikke klarte å ordne opp i vanskelighetene med å tilpasse meg. Hun prøvde å overbevise meg om at vertsfamilien var helt perfekt og at det var jeg som var problemet i alle vanskelighetene som møtte meg.  Det var umulig å si seg enig i når man bor i en vertsfamilie som ignorerte meg, prøvde å manipulere meg, hele tiden snakket nedverdigene til meg, ødela klærne mine med klor om de ikke likte dem, gikk bak rykken på meg og løy til meg. Vertsmoren min avtalte også med lærere på skolen at de skulle følge med på hvem jeg hang med, slik at hun hele tiden kunne følge med på at jeg hang med de flittigste og mest uskyldige folkene som fantes, og ikke fikk mulighet til å bli venner med de som jeg faktisk hadde god kjemi med eller likte å være med. Slik kunne alt jeg gjorde i løpet av hele døgnet bli kontrollert til en minste lille grad. En annen episode var når hun endelig hadde sagt ja til at jeg kunne henge med noen jenter (som jeg egentlig ikke likte så godt desverre), men hun kunne godta at jeg dro på stranden den lørdag med denne gjengen, men så en betingelse - at minst to av disse jentene også fikk tillatelse og hadde tid til å bli med på stranden. Uansett om jeg ikke likte de dramajentene så veldig godt, så hadde jeg bare sykt lyst til å  komme meg litt unna, dra på stranden den helgen for å henge og surfe, og tenke at det er mye bedre enn å sitte hjemme en lørdag og stirre i veggen slik som vertsfamilien normalt likte at jeg gjorde i helgene. Når helgen nærmet seg ringte en etter en av jentene jeg hadde planer om å reise med, for å fortelle at de ikke kunne allikevel. Alt fra unnskyldninger som at de måtte i bursdag, hjelpe familien med noe osv, alle hadde hvert fall en grunn for at de ikke kunne. Omtrent alle ringte den siste fredagen kvelden før.  Vertsmoren min så veldig leit på meg og prøvde å vise sin medfølende side (noe jeg sjeldent så noe til), og syntes dette var oppriktig dumt, jeg som hadde gledet meg såå til å endelig få dra ut på noe. Det ble altså ingenting denne helgen heller. Uken etter var det tilbake på skolebenken, og jentene jeg hadde tenkt til å reise  til stranden med oppførte seg noe rart rundt meg, og jeg skjønte fort at det var noe de ville fortelle meg.  Under all fortrolighet forteller de meg at grunnen til at de alle ringte den fredagen, og sa de ikke kunne dra allikevel, var fordi vertsmoren MIN hadde ringt foreldrene deres for å overtale dem til å finne på unnskyldninger for at døtrene deres ikke kunne være med allikevel. Det var altså min vertsmor som sto bak alt. Etter det kunne jeg aldri stole på denne damen igjen. Maria, lederen vår var selvfølgelig også med på alt det tullet. Det å bli fordratt på denne måten av de som kontrollerer ditt fulle og hele liv der nede, gjrø jo at man mister helt troen på resten av oppholdet.  Dette er jo bare en av tusener av hendelser som skjedde gjennom året.

 På turene vi var på med organisasjonen svindlet lederen vår oss for penger,  vi sov til tider på madrasser på gulvet når vi hadde betalt priser vi kunne bodd på luksushotell for.  Maria er det mest manipulerende, kyniske menneske jeg har vært i kontakt med,  og hennes sterke utstråling av godhet ved første øyekast er vel det eneste som har skaffet henne den jobben hun har. Håper virkelig ikke hun jobber mer for Into Education Norge. Vet hun har blitt sparket fra blant annet Sveits sin organisasjon som også brukte henne det året jeg var der nede. Håper Into Education Norge har tatt til fornuft de også.

Da jeg ville bytte vertsfamilie for andre gang, fikk jeg streng beskjed om at Maria hadde absolutt ikke tid til å hjelpe meg med det, og at jeg måtte velge om jeg ville holde ut de to siste månedene eller dra hjem. Ingen kjære mor nei. Litt etter skrev jeg et innlegg på bloggen hvor jeg ikke skrev særlig fint om Maria, ingen uforskammede ting, men bare sannheten om denne damen bare for at ingen andre skal gjøre samme feilen som meg. Altså å reise til Costa Rica med Into,  og det kun pga den forferdelige samarbeidsorganisasjonen de har her nede.  Men å lete seg frem til bloggen min, som jeg absolutt ikke hadde gitt henne noe som helst  antydning til at jeg hadde, det klarte hun, det hadde hun tid til. Hun oversatte alt, og så disse tingene jeg hadde skrevet om henne og truet meg tvert med at hvis jeg ikke fjernet det ville jeg bli sendt tilbake til Norge. Hun aksepterte ingen krenkende kommentarer om seg selv eller organisasjonen. Noe jeg forstår, fordi da hadde jo færre ville dratt med hennes organisasjon, og hun fått mindre folk å svindle penger fra. Så jeg måtte slette dette, skev de fineste ting om hvor flink hun var osv, slik at jeg fikk være ut oppholdet.

Hadde det ikke vært for at jeg er FAST bestemt på å få året godkjent, altså ikke repetere 2. året på VGS, i tillegg til å få stipendet - hadde jeg vært hjemme i Norge for lenge siden! Sykt å vinge seg selv gjennom noe så grusomt bare for å slippe å ta opp 2. klasse, men så langt nede som jeg var hadde jeg uten tvil droppet ut om jeg fikk vite det når jeg kom hjem. Det har vært et veldig psykisk slitsomt år, som har gitt meg mer nedturer enn oppturer. Gleder meg til å komme hjem til familie og venner som jeg håper hjelper meg med å kommer tilbake til meg selv og mitt herlige norske liv igjen.  

Selv hvor vanskelig dette året har vært, er det sykt hvor mye jeg har lært. Prøver selvfølgelig å se på det positive! Selv at jeg har lært meg rimelig flytende et helt nytt språk, slår det nok ikke hvor mye jeg har lært om meg selv. Jeg har blitt et mye mer åpent og tolerant menneske. Og lært om hva som er verdt mest for meg her i livet. Hvor viktig å ha noen som bryr seg om deg nærheten. Om hvordan det ikke kunne gjøre over hodet noen ting i 10 måneder er mer stressende enn avslappende. Har også lært hvordan mye sjokolade faktisk kan gjøre meg lubben. Har lært å takle en ny kultur og væremåte. Har også lært om hvordan det er å leve i en lavere levestandard enn vi har i Norge. Har f eks kun kaldtvann i dusjen, selv om familien min har stekeovn har vi ikke råd til å steke noe pga det brukes mye gass osv. Aldri en krone til overs i månedsbudsjettet her for å si det sånn! 

Trodde det ikke selv, men det har faktisk masse å si hva slags vertsfamilie man kommer til. Det jeg så for meg før jeg dro, var at jeg kom til å kunne dra litt rundt og bli kjent med et av verdens vakreste land, men der tok jeg rimelig feil. Jeg har vært uheldig og toppet på litt konservative familier, og har fått prøve å bo med litt mindre frihet for et år. Selvfølgelig, Costa Rica er et mye farligere land enn Norge og man skal passe seg for litt av hvert, men det er visstnok det tryggeste landet i Mellom-Amerika i tillegg til at jeg bor i et rimelig trygt område, og det er slettes ikke farlig selv som kvinne å gå alene på dagtid i befolkede områder. De andre utvekslingsstudentene rundt, reiser hvor det skulle falle dem inn...

Selv hvor "trygt" det er her, på samme veg som jeg går til skolen er det en strekning som er veldig ubebodd og øde, og der går historier om at det har blitt kidnappet både barn og voksne langs vegen - selv på dagtid for å stjele inn voldende deres..  I tillegg vet jeg det har blitt drept noen i sentrum, midt på natta - men mest sannsynlig på grunn av narko-forhandlinger. I tillegg hører jeg stadig vekk om kvinner som blir robbet fra penger og mobil i mørket på gatehjørner her nærme rundt huset mitt. Så det ER farligere, helt klart. Man skaffer seg forskjellige vaner etter hvert, f eks føles det veldig naturlig for meg at man har pengepungen i veska, men likevel putter man mye av pengene man har i bhen eller i en lomme på shortsen, tilfelle noen stjeler veska. Må også ærlig innrømme jeg går på litt ekstra på vei hjem fra skolen...

Hvordan det er på skolen er et helt eget kapittel for seg selv! Vet ikke hvor jeg skal starte...   Vi begynner hver dag kl. 7.00 og er ferdig kl. 16.00. DET ER 9 TIMER HVER DAG! Skolen har sin egen uniform, som har sine regler for hvor kort skjørtet skal være osv., men ingen følger dem! Bare jeg (!!!) og 8 andre elever som bor i like konservative familier som meg! Det jeg husker i fra de første ukene er at jeg så på alle som helt gærne. Alle klassekameratene mine hoppet rundt og skrek som barnehageunger.  På samme til prøvde flere å fremstille seg selv som «voksne» ved å skyte av hvor ofte de drar ut på fest, drikker og røyker. Det er nemlig noe de fleste foreldre ikke klar barna sine gjøre før de er minst 18 år. Det var forresten det første de spurte meg om når jeg kom, for å vite hvor de hadde meg.  I tillegg har jeg hørt mye skryt av at det blir røyka marihuana. Sannheten er at flesteparten Costaricanere er det vi kaller «pura trama». Det betyr egentlig at de bare slenger masse løgner for å få seg selv mer interessant. F. eks. husker jeg at det var sikkert 20-30 personer som jeg over hodet ikke kjente, voksne, lærere og folk på min alder som spurte meg under de 2 første ukene om vi skulle dra til stranden eller drikke sammen og i det minste finne på noe, for å vise at de er interessante nok til å "ha et liv" og ikke er tv-slaver. Men skjedde det noen gang? Ikke én eneste gang med én eneste en! I tillegg er det veldig vanlig å si at «Ja, jeg kommer helt klart på den festen» bare for å være en av de «som henger med», men til slutt dukker de ikke opp og skylder på noe typisk som at bestemoren hadde bursdag.

Over til skolen igjen! Det er aldri dopapir og doen er ofte fylt av urin, avføring og mens. Man har bare mulighet til å trekke ned ca. halvparten av gangene man prøver. Ettersom jeg ikke er veldig til å holde meg, fikk jeg trent 90 graders stillingen min dette året for å si det sånn. Fikk nettopp høre historien til læreren vår, som satt og fortale om do-krisen sin, så hun rett og slett måtte dra hjem fordi på skolen ville hun ikke gå, enda de har sine egne, «fine» toaletter. På skolen kan man også hver dag få kjøpt seg varm lunsj som koster i underkant av 6 norske kroner, da man alltid får servert en stor tallerken fylt opp med masse ris, litt bønner og en bitteliten bit med kylling eller annet kjøtt. Med andre ord består maten mest av alt av ris, ris og mere ris. Og litt bønner. Men det er greit. Overraskende godt når man får litt suppe-aktig saus på risen. Når det kommer til lærerne ? man er venn med nesten alle lærerne sine! Lærerne er veldig greie og morsomme og det å ha timer er faktisk morsommere enn det å ikke ha time. Problemet er at vi har nesten aldri timer. Det er helt normalt at vi sitter halve dagen uten timer, fordi lærerne ikke orker å komme for å gi undervisning. Rett og slett fordi de ikke gidder! Man bare sitter å venter hele dager for å se om de dukker opp. Ingen gir fra seg varsel når de kan komme, bare håper at elevene ikke sladrer til rektor som kan gi dem sparken for at de sjeldent dukker opp. Har selv ALDRI i hele mitt opphold hatt religion eller musikk, enda det står fast på timeplanen. Vi har alltid 2 eksamener/prøver hvert trimester og det er avkrysning alt sammen omtrent, og kopieringen fra sidemannen er på høyt nivå. I tillegg blåser ofte vakten i om vi småskravler litt under prøven. Er ikke spesielt seriøst med andre ord! Men veldig greit for meg som måtte passere alle prøvene (på spansk!) for å komme hjem med karakterer i alle fag. Har ikke vært den letteste oppgaven å få med seg alt lærestoff på spansk for å si det slik! Forskjellen er at for å passere et fag her nede, må man ha over 70 % rett på alle prøver, hvis ikke må man gå opp igjen året. Samme skjer for meg i Norge om jeg ikke passerer, men har passert alt hittil, tro det eller ei! Er noen i klassen min som har «stykt» noen år i fortiden og henger derfor ett år bak, ettersom kravet på 70 % rett er ganske høyt, hvertfall for late latinere! Men nok om skole!

Dette året har helt klart vært noe man ikke kan forstå før man opplever det selv. Jeg kan sitte og fortelle i timevis, men man må virkelig bare oppleve det. Til tross for alle motgangene jeg har hatt, må jeg jo peke frem at jeg har hatt mange heelt fantastiske stunder i løpet av oppholdet også! Vi har dratt på flere turer med organisasjonen hvor man blir kjent med de andre utvekslingsstudentene fra Europa, og det er virkelig gode minner jeg sitter igjen med fra disse turene. Har på denne måten dratt til de mest fantastiske stedene CR har å by på, pluss Nicaragua og Panama som også var helt nydelig! I tillegg hjalp organisasjonen meg med å få tillatelse til å ta dykkersertifikatet. Fikk noen dager fri fra reglene til familien/organisasjonen ettersom det er en «risikosport» og dro på egen risk på dette 4-dagers kurset. Vi så både haier og rokker, sjøsnegler, sjøstjerner, åler og masse mer! Det var helt nydelig, deilig å tenke på at nå har jeg sitter igjen med sertifikatet og har tillatelse til å dykke når jeg vil! Har virkelig forelsket meg i havet av å bo et år så tett på det, planlegger nå å utdanne meg til noe innenfor dette.

Det å ha nære venner her i CR er en veldig uvanlig ting. Man henger mest med familien sin og hvis man har en bestevenn så er det enten søstera si, søskenbarnet eller nærmeste nabo hvis man har noen på sin alder.  Jeg har vært heldig og fått en ganske god venninne fra CR som heter Monserrat. Hun og familien hennes har alltid tatt vare på meg gjennom hele oppholdet, tatt meg med på stranden og alltid hatt mye tålmodighet med meg og språkproblemene mine. Selvsagt, hun er en latiner og de har rimelig spesielle trekk og kan ha litt av et temperament, men til å være latinsk er hun en sjelden utgave, haha!  Hun skal visst gjøre alt for å komme på besøk i Norge, dårlig planleggere som latinerne er, vet jeg ikke hvordan de planene går - men jeg venter hvert fall med åpent hus!

Vertsfamilien min har nå bestemt seg for at ettersom jeg har så lite tid igjen, skal de la meg få dra ut litt mer de siste ukene. De behandler meg faktisk ganske bra om dagen, Lager det de vet er favorittmaten min og er virkelig gode mot meg! Takk og lov, håper i det minste de siste ukene mine blir bra!

Med tanken på at jeg kun har igjen ca 4 uker her i denne ligge byen, gir en merkelig følelse blandet av både sorg og glede. Er ikke noe jeg har ventet lengre på enn det å dra hjem, men samtidig er det selvfølgelig mye fra Costa Rica jeg kommer til å savne også. De jeg har blitt kjent med, naturen, lukten av sjø, surfingen (som jeg fortsatt mangler en del øving på!), stemningen blant de glade ticosene, og noe av den herlige maten de lager her!

Skal prøve å nyte det jeg kan her i Costa Rica de siste ukene, før jeg setter meg på flyet til Gardermoen og kommer meg hjem til kjøttkaker i brun saus med kålstuing, gulrøtter og poteter - som jeg håper venter på kjøkkenbordet når jeg kommer hjem!

Håper dere som tenker på å reise til Costa Rica ikke blir skremt av det jeg har skrevet, Costa Rica er et fantastisk land og vet om mange som har hatt kjempefine opphold der nede! De har reist med AFS i stedet for Into Education. AFS har mye bedre samarbeidsorganisasjon der nede, så om jeg fikk velge om igjen ville jeg fortatt dratt til Costa Rica, bare med AFS i stedet!

Ingrid

  • fortsettelse

    fortsettele på bildene fra Limon, Puerto Viejo nederst på den karibiske østkysten av Costa Rica.






















































































































































































































































     

  • Bilder!

    Bildene kommer i i skikkeilg uorden men dere får da sett noe :)










































     

    Her under kommer bilder fra toget som gikk på nasjonaldagen!

































     

    Bilder fra en venninne som bor i Cartagena, altså mer utpå landet :-) Vi dro på stranden!































    Dette er skilpadde-egg. Vi s

































































































    Har begynt på boxing





    Her drar vi på tur med skolen! Til en vulkan, og litt av hvert.



























































     

     

    Her er vi på tur til den karibiske øst-kysten, den andre siden av landet!














































































     

     

  • Endelig bilder!

    Endelig har jeg faatt kommet meg til et hus med wifi, og det vil derfor komme en haug med bilder! 

     

    Dette er parken i byen min, Santa Cruz. Tar ca 5 min aa gaa dit.

    Typisk gate her jeg bor.

     


    Noen av klassekameratene mine

    Her spiser vi lunch. 


    Playa Hermosa





    Telf. nr mitt her i Costa Rica.

    Her danses det typisk dans!



     


     


     

    Noen av de fine jentene som naa bor i CR

    Frida hadde bursdag 2 dagen vi tilbrakte i CR


    Da ble det piñata og hele pakka!


    Dette er Mina - og her befinner vi oss paa Gardemoen pa tur til vaart nye hjem!

    Dette er Mari og Marthe - to andre jenter fra Norge

    Det forste jeg sa naar vi kom inn i flyet "YEES vi faar egen tv-skjerm paa setet forann!" Men nei - ikke jeg. Haha - feilmelding hele turen

    New York! Koste oss med litt pizza for neste flytur

    Her er utsikten vi fikk over New York City nar vi tok av til San Jose!

    I dette sekund landet vi i Costa Rica!! Var veldig slitne og VELDIG glade!

    Her venter vi paa bussen som skulle ta oss til der vi skulle sove. Vi ankom paa kvelden sa naar vi kom frem var det rett til sengs!

    Her  i CR gjor de det meste lettvindt.

    Regnskogen er ekstremt frodig her! Man vet aldri hva som finnet - plutselig traakket jeg paa litt ingefaer liksom.

    En liten men fin foss der vi bodde de forste dagene i CR

    Her er husene med sovesalene

    Dette er hva jeg vanligvis spiser til frokost hver dag. Gallo pinto, egg og loff. Og kaffe selvfolgelig.

    Maria Gamboa Gamboa - lederen og kontaktpersonen min her i CR

    Perdon Señor - I CR er de katolske og maa be om fortladese for sine synder.

    Her er rommet mitt :)

    Eldste broren min med fuglen vaar. Han bor i San Jose og jeg ser han ikke saa ofte.



    Andre broren min som er like gammel som meg!

    Chihuahuan vaar som heter Luna

    Utenfor huset vaart

    Heelt utenfor huset vaart. Alle har sperreet inne alt med denne type gjerder eller hva jeg skal kalle det

    Gaten rett utenfor huset mitt - folger jeg denne gata kommer jeg til sentrum

    Det var fiesta i byen min - masse cowboyer som red rundt!

    Det er vanlig med disse type klovnene som loper etter oss hvis vi naermer oss! Maskene er rimelig bra laget!





    Masse masse folk! Neste byfest er i Januar og da fester vi sammenhengene i 1 uke!

    Her kan man se at klovnene loper etter folk og prover aa stange dem!

    Typisk utekjokken

    Tok med en vikinghjelm til familien, haha

    Dette er sostera mi og kjaeresten hennes! De  venter ei lita jente i Desember!





    Playa Hermosa































    Paa vei til Tamarindo! Mest besokte stranda i omraadet, store muligheter til a laere seg aa surfe,  selv om ikke bolgene er de beste



    Dette er tanta mi og soskenbarnet mitt 






    Her kommer det plutselig lopene en flokk med kuer - midt i veien. Helt normalt her nede

    Kom en liten regnskur naar jeg og kjaeresten til sostra mi var paa joggetur - Klissblote for aa si det sann!

    Manon chino - verdens beste frukt

    Playa Brasilito





    Ble rimelig fasinert av denne maskina som plutselig kom flyvende over stranda!

    Playa Conchal - sanda bestaar mest av skjell!

    naerbilde av sanda

    disse kroyp overalt pa Playa Brasilito og Playa Conchal!



    Da lagde jeg brod!

    De har jo nesten ikke ingredienser til grovbrod, sa matte bare smashe i det jeg fant - vi var til og med innom helsekostbutikker men var lite grovt a finne. I tillegg har ikke familien min verken litermaal eller vekt, sa alt ble pa slump - men ble faktisk spiselig!






    Naa for noen dager siden kom jeg hjem fra en tur med organisasjoenen! Vi dro forst til San Jose - deretter Puntarenas, Punta Leona.



    Her er vi i San Jose forann et gammelt fengsel. 









    Rimelig kleint TV-show vi ble valgt til aa lage forann hele gruppa med utv. studenter.. Hahaha 



    Et rom med rar gravitasjon - vi matte staa skakt i rommet for a ikke falle!



    Ja, jeg bor i bushen - men vi har noen godsaker her ogsaa!



    To menn so spiller marimba - et veldig typsik instrument i CR











    Krokodille-elva!








    5 min etter vi sto opp - her skulle vi paa fugletitting. 













































    Sommerfuglpark!!





    Paa tur til canopying! Her hadde vi satt paa vekkeklokka riktig. Heldigvis





    Dette er visst en sopp mange her ruser seg paa. Lederne paa canopyingen fortalte oss litt av hvert.. 


























    Vi fikk ogsaa lov til aa henge opp ned hvis vi ville. Det maatte jo proves ut :)







    Gikk rimelig fort nedover disse linene som hang rundt omkring i regnskogen! 






    De to andre jentene som dro med meg og Mina paa canopying!




































    For meg betyr dette tegnet call-me men her bruker alle det hele tiden!







    Vi motte paa en fyr som la ut nye sommerfuglegg rundt i sommerfuglparken!














    Her er meg under byfesten i Sana Cruz!

     

    De gaar til messer i andre byer, og det for aa ofre noe av seg selv for at Jomfru Maria skal hjelpe dem med bonnene sine. Ganske interessant egt.







    Her er vi paa tuuur

    Fikk hellig vann av presten







    Her staar folk i ko for aa be forann den gule klokken man kan se paa bildet.






    Dette er en typsik kirkegaard i CR. Her ligger man over bakken i stedet for under.



    Dette er graven til en ung slektning av familien som dode i en ulykke naar han kjorte ambulanse.








    Slik kjorer vi rundt over hele CR sammen hele gruppen med utv. studenter!



    Frukt, frukt og frukt! Her velger vi hva vi vil ha i smoothien vaar :)



    Annet bilde av parken i byen min!



























































    Bilder av litt av hvert!


    PURA VIDA :-) 

     

  • Starter min tredje uke i Costa Rica

    I dag er det akkurat 2 uker siden jeg satte meg på flyet til Costa Rica.Tiden har gått veldig sakte, men når jeg tenker meg om - herregud så fort det har gått. 

    Internettet her er for dårlig til å legge ut bilder - og det blir derfor lite blogging. Var meningen å ha en type bilde-blogg. Hvis jeg har forstått min mor rett har hun lyst til å installere wifi i huset - dvs at jeg kanskje får tilgang på raskere internett og får mulighet til å legge ut bilder! Så satser på det!

    Jeg har bare vært 5 dager på skolen, og det er helligdager eller fridager fra skolen nesten hele tiden. Vet ikke om det komme til å vare, men inntill videre virker det normalt med så mye fri. 

    I dag sto jeg opp kl 0500 for å løpe meg en tur før soler står opp. Her i Guanacaste er det så varmt at det umulig å trene ordentlig på dagtid, og må derfor enten stå trene veldig tidlig eller veldig sent. Mange som bor i dette området dusjer gjerne 2-3 ganger daglig. JA 3 ganger daglig. Trodde først ikke noe på det selv, men så fort jeg kom hit forstår jeg at det faktisk er nødvendig. Det er veldig mye god mat her i huset, og derfor viktig å holde seg i litt aktivitet! 

    Jeg er mye sliten her, både på grunn av varmen, språket og fordi det er nye ting å sette seg inn i hver dag. Føler selv at spansken går mer eller mindre bra, men får stadig høre at jeg lærer raskt og når jeg enker meg om er det utrolig mye jeg har lært på kun 2 uker.

    I Costa Rica lever de fleste et mye simplere liv enn i Norge. De har ikke oppvaskmaskiner eller flatskjerm tv'er, men lykkelige er de alikevel. Familien min har i tillegg bare kaldt vann i dusjen, noe som er normalt her i Guanacaste - den varmeste provinsen i Costa Rica. I starten var det bare deilig og avkjøle seg, men vannet føles kladere og kaldere for hver dag som går - ettersom jeg sakte men sikkert vender meg til temperaturen. Spesielt kaldt om morgenen! Dusjer med gåsehud

    Vi bor kun en halvtime unna stranden, og jeg har vært der et par ganger med familien inntill videre. Har fått prøvd meg på litt surfing - og det er helt klart ikke siste gangen jeg står på et surfebrett!  Stranda er uten det vakreste stedet jeg kan tenke meg - håper på mange flere turer dit!

    I over i går dro jeg for første gang på dansing - type zumba. Det var veldig morsomt og vi danset alt fra trinn i typiske latinske danser til magedansing og rompeshaking! Det morsomste er at instruktøren er homo - dvs bare instruktøren gjør timene mer morsomme! Han kjempehyggelig og jeg blir i godt humør bare av å være i nærheten av type mennesker som han. I tillegg skal jeg bli med i et vollyball-lag - hvor noen av jentene i klassen min spiller. Vet de har turer til stranden for å spille beachvollyball osv.

    I går hadde jeg min første time for å lære spansk. Har meldt meg på et type privat spansk-kurs for å lære spansk litt intenst de første ukene. Skal ha 1,5 time 3 ganger i uken, 5 uker fremover! Så det kommer nok til å hjelpe meg masse.

    Føler ikke jeg har begynt å leve i Costa Rica enda, det er mer som en ferie - ingenting føles som en hverdag enda. Jeg har heller ikke vendt meg til tidssonen enda, og våker kl 5-6 tiden hver dag. Greit nok når skolen starter kl 7...

    Håper alt står til bra hjemme - savner norge, og må ærlig inndrømme at det til tider har vært veldig vanskelig her nede, men regner med at det gir seg etterhvert som jeg kommer inn i kuturen og knytter tettere forhold til folk her nede.

    Forresten veldig hyggelig å se at så mange følger med på bloggen min! 

    PURA VIDA

  • Stikkord:

    Pura Vida

    Da er vi fremme i Costa Rica! Er overrasket over naturlig og deilig det er å være her. Det er helt herlig!
    Prøver å laste opp noen bilder, men må på et raskere nett for å få det til :-)

     

  • Reisefeber

    Det er nesten ikke til til å tro, men i morgen er dagen jeg har ventet lenge på! Da går turen først til Gardermoen, så med fly som mellomlander i New York og deretter reiser vi til hovedstaden i Costa Rica - San José. Hele reisen tar ca 20 timer.

     Vi ankommer San José på kvelden rundt kl ni, lokal tid. Da skal vi sove et par netter på hotell med diverse opplegg fra organisasjonen, før vertsfamilen kommer 2 dager senere for å hente oss og ta oss med til vårt nye hjem!


    Typisk gatemarked i Costa Rica


    Jeg litt feil informasjon på den aller første mailen om vertsfamilen, jeg skal nemlig bo med mor, storesøster (22) og bror (17). I tillegg har jeg enda en bror (19), men han bor i en annen by for å studere. På den første mailen sto storesøsteren min oppført som far, noe jeg ikke forsto var feil haha. 

    Har snakket litt med familien over facebook, men det er nok begrenset hvor mye internett-tilgang de har. Derfor er det ikke så mye jeg vet om familien enda og det blir bare enda mer spennende å møte dem! 

    Min erfaring med Into Utveksling så langt er veldig bra. Det er kjempebra oppfølging  av hyggelige folk, og de sender ut masse nyttig informasjon som jeg har fått og kommer til å få bruk for under oppholdet. Det er en forholdsvis ny organisasjon i Norge, men jeg synes de fortjener skryt for det de har gjort så langt.

     


    I Costa Rica har de masse ville apekatter!
     

    Kan ikke beskrive hvor spent jeg er og gleder meg helt utrolig til hva jeg har fremfor meg.


    Pura vida! 

  • Stikkord:

    Vertsfamilie!

    Da har også jeg fått vertsfamilie, noe jeg har ventet spent på! 

    Jeg har fått veldig lite informasjon om vertsfamilien enda, men det jeg vet er at jeg skal bo i et område som heter Santa Cruz sammen med mor, far og 2 brødre som jeg ikke vet alderen på enda. Har fått vite navnene på familen så har søkt dem opp på Facebook og er nå blitt venn med begge brødrene mine. Gleder meg til å bli kjent med dem! 


    Kart over Guanacaste som er navnet på provinsen som Santa Cruz ligger i

    Santa Cruz er navnet på et stort område også kalt kanton, men i tillegg til det er det også en by. Er veldig spent på om jeg skal bo i byen, eller et annet sted i området Santa Cruz. På kartet over er det mulig å se hvor kantonen Santa Cruz ligger, og hvor selve byen ligger. Har reist rundt i store deler av Costa Rica før, men har aldri vært akkurat her før! Om jeg skal bo i selve byen er det ca 40 min. ut til stranden, som visst nok er veldig fine surfestrender! 

     


     

    Gleder meg til å få mer informasjon om vertsfamilien! 

     

  • Stikkord:

    - Nedtelleing til avreise

    Hei,

    Jeg skal være utvekslingsstudent i Costa Rica år 13/14 og reiser med Into Utveksling. 

    Det å ha en blogg er en fin måte å oppdatere venner og familie om hvordan livet mitt er som "Tico" i Costa Rica. Selv om bloggen er måten jeg kommer til å prøve å "ha kontakt" med de fleste hjemme på, har jeg absolutt ingen planer om å blogge hverken hver dag eller uke, men skal prøve å oppdatere bloggen inniblandt slik at dere hjemme får fulgt med litt i det minste!

    I dag er det kun 57 dager til jeg drar, altså under 2 måneder! Det føles helt uvirkelig, og kan ikke vente til den dagen jeg skal reise! Har ikke fått noen vertsfamilie enda, og er kjempespent på hvor i landet jeg kommer til å bo! Costa Rica er et land som ligger like ved ekvator og det er veldig varmt der hele året. Kanskje også litt for varmt til tider..? Det er et vulkansk land med masse regnskog og to lange kystlinjer, både på øst- og vestsiden av landet!






    Folket i Costa Rica er veldig stolt av sin natur, og med god grunn. Naturen i Costa Rica er helt utrolig, og vet ikke hvor mye jeg overdriver om jeg sier at halve landet er en nasjonalpark/beskyttede områder, men mye er det hvertfall... Passer fint for meg som elsker ville dyr og natur!

     

    Blir spennede å se hvor jeg skal bo!

     

    Har vært i Costa Rica én gang tidligere, men var kun 7 år gammel. Lite minner som har satt seg i min mindre gode hukommelse, men det jeg husker er helt fantastisk. Helt siden vi var der sist har jeg mast hjemme om vi vææærr så snill (!!) kan dra dit en tur til, men ettersom mine foreldre er glad i å oppleve nye steder og ting, har ikke Costa Rica stått øverst på reiselisten... Har fått sett noen bilder fra når vi var der, men kameraet vårt ble ødelagt nesten halve turen fordi det var så fuktig luft. Kameraet fikk rett og slett vannskader av å ha det i luften, noe som sier litt hvor fuktig luft det faktisk er der. Lillesøsteren min har litt fall i håret i Norge, mens der nede fikk hun helt afro på grunn av fuktigheten! Platinablondt hår og afro. Lurer på hvordan jeg blir seenes ut, ettersom jeg også har fått fall i håret i senere tid.. Kan bli morsomt å se 

    De som bor i Costa Rica kaller seg selv for "Ticos" og er kjent for å være et veldig gjestfritt og åpent folkeslag. Ettersom jeg drar dit uten å kjenne en eneste sjel, er det noe for guds skyld jeg håper stemmer. Både på skolen og på andre aktiviteter kan dette være en stor fordel. Vil ikke si dette er noe jeg gruer meg så veldig til, pleier jo ikke å være et problem å bli kjent med noen, men hadde ikke gjort noe om de tar meg imot med en litt ekstra åpen og positiv innstillig, enn hva jeg er vandt med her i Norge.



     

    Ticos har en helt spesiel livsstil. De kaller det selv for "Pura vida-livsstilen" og den beskrives vel best om jeg sier de tar livet med ro. Heelt med ro. Det er en type synonym med "hakuna matata", og det betyr rett og slett at man bare nyter livet og er glad og tar alt med ro. Det sies at de nesten alltid forsinket med mist en halvtime-time til det de skal på, fordi de tar det heller med ro og kommer for sent til et viktig møte enn og stresse litt for å rekke det. Fortsatt er det er helt akseptert for dem som bor der, og jeg tror dette kan bli litt rart for meg, ettersom jeg som liker å møte opp på ting tidsnok. Samtidig blir det en fin måte å stresse helt ned på. Håper bare jeg ikke blir "en halvtime forsinket-person" i Norge også.. 



     

    Det å reise fra hele livet sitt og alle vennene sine her i Norge, til et helt ukjent sted på andre siden av jorden med en helt annerledes kultur, hvor man hverken kjenner noen eller kan snakke språket, det sier seg jo selv - dette kan bli en utfordring! Samtidig er dette noe av det jeg har gledet meg mest til i hele mitt liv, og jeg er sikker på at erfaringene jeg vil få i Costa Rica - både gode og dårlige, vil påvirke meg på en god måte.

    Den største utfordringen med det å reise fra Norge er nok å dra i fra vennene mine. Venner betyr nesten alt for meg, men jeg får jo forhåpnetligvis venner i Costa Rica også. Familien blir det selvfølgelig også spesielt å dra ifra, men jeg skal nok klare meg! Jeg er veldig spent på hva slags type familie jeg skal bo hos i Costa Rica, ettersom dette er dem jeg kommer til å tilbringe mesteparten av tiden min med. Det å være i familie i Costa Rica er noe annet enn i Norge. Ettersom hva jeg har fått inntrykk av, tilbringer man mye mer tid med familien i Costa Rica enn hva man gjør i Norge.

    Om sommeren hjemme i Norge kan jeg nesten si at jeg nærmest flytter ut hjemmefra. Eneste jeg gjør hjemme er å spise, dusje og sove. Ellers scootrer jeg rundt, er jeg ute med venner og finner på mye morro. I Costa Rica blir det nok annerledes, og det synes jeg er helt greit. Jeg drar for å oppleve og bli en del av en ny kultur, ikke for å leve med "min" kultur i en annen.  Det å ta del av en helt fremmed kultur kan være vanskelig, og selv om kanskje noe av det jeg vil kalle "fordelene" med vår norske kultur blir borte i Costa Rica, er det jo mange andre "fordeler" med kulturen i Costa Rica! Man må bare prøve å fokusere riktig.

    At jeg snart skal pakke de aller mest nødveldige tingene mine og reise til andre siden av jordenkloden i nesten et år er sykt å tenke på.  Reise til en helt ny verden og ny kultur er ikke annet enn en stor og spennede drøm som skal komme i oppfyllese. 

    Skal prøve å dele så mye jeg kan på bloggen, men de som kjenner meg vet at jeg ikke liker å bruke tid på "unødvendige" ting som å blogge. Dette er nok det lengste innlegget som noen gang kommer til å bli skrevet


    Hvis det er noen som lurer på noe, er det bare å spørre!

    - Ingrid Hauger 

  • - Om meg

    Jeg heter Ingrid Hauger og skal som utveksslingsstudent til Costa Rica år 13/14. Skal ha denne bloggen gjennom oppholdet mitt, og prøve å blogge og legge ut noen bilder underveis!

    Om det er noe du lurer på, kontakt meg gjerne på epost - ingrih@hotmail.com 

     

  • Ingrid i Costa Rica

    Hei! Jeg heter Ingrid Hauger og skal reise til Costa Rica som utvekslingsstudent skoleåret 13/14. Opprettet denne bloggen for at familie og venner kan følge med på litt av hva jeg gjør mens jeg er på utveksling! Drar med organisasjonen Into Utveksling. Kan kontaktes på email: ingridicostarica@hotmail.com

    Kategorier

    Arkiv

    Siste innlegg

    Lenker

    bilde



    hits